kom og syng en sang

I dag, eller teknisk sett i går, i besøket til Mari, begynte vi å snakke om programmene vi så på som barn. Her kom det frem barne-tv serier som sesam stasjon - hvor Max Mekker fikset alt og det ble sendt innslag som "Erling og Bernt" eller "Frosken Kermit", lillys butikk - der lilly fikset blomster og safen alltid åpnet seg for en ny historie og der velkomstsangen "velkommen til byen vi bor i, med biler og busser og trikk!" runget gjennom stuen hver dag klokken 18.00. Jeg husker Noddy i sin gule bil, og bilen Brum som kunne kjøre av seg selv, og alltid snek seg ut av garasjen for å dra på eventyr. Jeg husker Fragglene, der Gobo alltid fikk postkort fra onkel reisende Mac. Franklin som kunne telle til to, og knytte sine sko. Og ikke minst Albert Åberg, og hans hemmelige venn skybert og bjørnen Paddington fra Peru som elsket marmelade! Alt sitter klistret i hjernegangene. Jeg ELSKET barne-tv da jeg var liten, og tro det eller ei - Asgeir VAR helten min den gangen.
Det er synd at barne-tv har blitt så dårlig at de sender barnas supershow og fjas som Hubert, som ikke har noe som helst form for fantasi. Det de sendte da JEG var ung, det var saker det. Da var det en fryd å se på tv.

I den samme samtalen kom det frem en gammel regle jeg husker fra da jeg var liten, som jeg bare må skrive. Shit, den bringer frem minner fra barneskolen!!:

Jeg var på Grand Hotel,
og spiste sur makrell.
Det kom en tyv forbi,
og rappa underbuksa mi.
Jeg ble så sur på ham,
at jeg slo ut en tann!
så ble vi venner igjen og vi sa:
Oh, Ah og chachacha! plingelingeling, koko! Atsho!

HEHAHEHAHEHAHE, god natt