torsdag 12. februar 2009

hvil i fred

En gutt døde i dag. Han gikk på Fana, og han var bare 16 år gammel. Det er helt utrolig hvordan man kan plutselig gå fra å være fullstendig i live til å ikke lenger leve. Jeg aner ikke hvem denne gutten var, men det var en venn av flere av mine venner - og det går derfor likevel inn på meg. Det er så trist at så ung gutt, med hele livet foran seg, dør. Og jeg tenker på alle venner og familien. Tenk hvis jeg nå hadde mistet en av mine venner? Hva om jeg aldri fikk se noen av mine aller nærmeste igjen? Det er helt umulig å sette seg inn i situasjonen, og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg hadde reagert. Selv om død er en så naturlig ting i livet, burde det aldri ramme en 16 år gammel gutt. Gamle mennesker dør en naturlig død, og selv da er det trist. Men da er det naturlig, og ikke skummelt, farlig og ekkelt.
Man vet aldri når man ser en person for siste gang, og bør verdsette den tid man har med alle. Jeg er så glad i de jeg har rundt meg, uansett hva jeg uttrykker. Og hvis jeg hadde mistet noen jeg er glad i, hadde jeg hatt store problemer med å takle sorgen.

Så hvil i fred, Andreas Salvesen. Selv om jeg ikke aner hvem du er.

Ingen kommentarer: