Jeg har så klart utrettet mirakler i dag også, som enhver annen dag. Jeg holdt på å kræsje bilen på veg til bestemor, ettersom jeg kjørte og begynte å vinke febrilsk ut vinduet når jeg så kusiner og fetter gå på fortauet - uten å tenke et sekund på at det var jeg som styrte bilen. Jeg var halvveis inne i den andre filen, mens det kom biler i mot. Du kan si pappa ble stresset! Glad mamma ikke var der. Hun hadde skreket som bare fillern.
Jeg klarte også å spise meg enormt mett på middag, for å så å spise meg kvalm på dessert - og toppe det hele med å spise svære boller med krem til barne-tv som gjorde at jeg spydde. Nesten. Jeg så både barne-tv OG newton, som sier mer om hvordan det er en søndagskveld hos bestemor og bestefar enn om meg, vil jeg påstå. Var Emil i Lønneberget på barne-tv da, og det reddet alt totalt. Emil er helten min etter Karlson på taket. Jeg er hemmelig forelsket i Karlson på taket, og det tror jeg at jeg alltid har vært.
Nå har jeg trent litt, og klart å fremkalle kvalmheten igjen, så jeg tror jeg skal gå å legge meg ganske snart før jeg detter sammen og brekker meg. Neida, det er ikke så ille. Men jeg skal legge meg. Ha en herlig natt, uten fæle drømmer om mørke rom, ekle personer som skal ta meg som jeg ikke ser, vindu eneste utveg og et hopp fra et bygg så høyt at Eiffeltårnet kan gå og legge seg. Jeg døde riktignok ikke, men det tells ikke. Det var en grusom drøm. GOD natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar