Jeg er hjemme, og skulle egentlig ønske jeg ikke var det. Det summerer vel egentlig opp ganske mye, vil jeg si. Nå sitter jeg på kjøkkenet og spiser pasta m/kjøttdeig fra fredag og drikker et glass vann - mens jeg tenker at jeg burde begynne pugge på prøven jeg har i morgen. Naturfag. Zuperinteressant.
For å summere opp turen min til Stord kort, så kan jeg enkelt og greit si at jeg kunne vært der for alltid. Jeg føler meg så utrolig velkommen uansett hvor jeg er med Gaute og hans familie, at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er i hvertfall UTROLIG kjipt å våkne opp en morgen uten ham, når jeg er blitt vant med ham ved siden av meg. Og når jeg våknet i dag morres, ville jeg ikke gjøre noe annet enn å flytte til Oslo. Dette tror jeg må ha vært den verste avstandsforhold følelsen jeg har hatt, men det gikk bedre utover dagen. Nå skal jeg konse på alt annet i en måned før han kommer hjem til Påske. Jeg føler at alt som egentlig betyr noe, må inneholde ham.
Nå kom mamma, så nå skal jeg gå og gi henne en god klem. Så skal jeg øve på naturfag, og få gode karakterer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar