flashbacks

I ettermiddag har jeg vært på ungdomsskolen min og sett meg rundt og sett på alle elevene gjøre slike fine dansemoves og sangkunnskaper. Og jeg må bare si en ting, ungdomsskolen var noe annet da kullet 92 gikk der!
For det første hadde de malt hele skolen gulaktig, og kuttet ned mange av de fineste trærne. I tillegg hadde de satt opp den nye bygningen og holdt på å bygge om hele skolen. Og det aller verste av alt, var at benkene utenfor var vekk!!
Inne hadde de malt gangene hvite og alle bildene av tidligere klasser (også MIN klasse) var borte vekk.
Og ikke nok med det. Alle mine gamle lærere var ikke der. Anders hadde skadet ryggen sin (!?!?) og var ikke der, Kristin er ikke lærer der lenger og Tillier har pensjonert seg. Til og med musikklæreren min, Lena, var ute i permisjon fordi hun er høygravid! Den eneste jeg traff på av interesse, var Inge. Og han virket sånn halvveis i koma, ettersom han først bare så på oss, før han så en gang til og sa: Neimen, er det kjentfolk? Trodde ikke dere kom til å komme tilbake hit noengang! Og når vi smilte og spurte hvor Anders var, mumlet han at han var syk og stakk.

Men jeg skal inndrømme at det var koselig å gå i gangene, se elevene, høre den nasale stemmen til rektor i høytalerene og gå ut av dørene og ned trappene igjen. Men det var ikke helt det samme. Tror egentlig det jeg savner mest, er klassen og klassemiljøet. For det var toppen.

Skål for at ingen sang bedre enn oss, ingen danset bedre enn oss, og ingen lagde mer liv enn oss. Lenge leve kullet 92! Og lenge leve klasse 10A. <3