Neida, det har jeg ikke. Men det var rett før. Du trodde på det du! :D
Jeg hadde tenkt å melde meg på jeg, faktisk. Har ikke egentlig tenkt på det før i dag, og i dag går også fristen ut. Skjebnen? Det hadde vært moro, det hadde det. Men vet du hvorfor jeg ikke gjorde det?
Kanskje er jeg litt pysete, og redd for å ikke komme videre. For det er jeg, og det vet jeg at jeg er. Men det var ikke det som stoppet meg. Håvard sin konfirmasjon var på dagen "pre-cast"en skulle være. Og det er den dagen jeg må være der og synge for å se om jeg faktisk går videre til auditions som er dagene etterpå. ER ikke det typisk? Retorisk spørsmål, for jo det er det! Vurderte å dra til Stavanger, men nå må vi ikke ta helt av heller. Vanskelig å planlegge en tur til Stavanger om to uker, og da må jeg jo faktisk ha med noen også. Mamma hadde aldri latt meg dratt til Stavanger alene. Og jeg kan faktisk ikke droppe min brors konfirmasjon fordi jeg skal til byn å synge for å bli med på en sangkonkurranse jeg uansett ikke vinner. Selv om det hadde vært utrolig gøy å se om jeg hadde kommet langt.
MEN man kan ikke gråte over spylt melk eller hva det er de sier de kloke gamle menneskene. Nå tar jeg meg en joggetur, spiser middag og ser frustrerte fruer, og dropper å tenke på "hva som kunne skjedd". Gleder meg til å sitte å le av alle de talentløse menneskene som kommer til å
melde seg på. (mohaha?)
Piss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar